Sider

17. des. 2013

Dyrskog - En forlatt fjellgard ved Ørsdalsvatnet

Dyrskog. En forlatt fjellgård ved Ørsdalsvatnet i Bjerkreim kommune.












Lørdag 23 / 11 -13
Turen går til vakre Dyrskog som er en forlatt fjellgård ved Ørsdalsvatnet.
Det går ingen bilvei til gården, her må en enten velge fjellveien eller vannveien som ble brukt da denne gården var i drift.
Berland gård.
Turen starta ved Berland i Bjerkreim kommune. Det er parkering for turgåere rett før gården, det er ikke lov å parkere på tunet.

Vi følger en traktorvei det første stykke på turen.

Speiling
Dette er en lang tur, bilen var parkert og vi var klare allerede klokka halv ni. Vi må være tilbake senest klokka fem før det blir mørkt. Ikke særlig gøy å tumle rundt i mørket.

Solen er på vei opp, det er vindstille og ingen lyder å høre. 

Tynt islag på vannet.

På rett vei.

Vi må gjennom en steinrøys, her må vi være forsiktige for steinene er dekket av tynt islag.
Snø <3

Ekte fjellvann

Fotografen.


Skimter solen bak fjellet.


Vi skal også innom Marsteinsfjellet på dagens vandring. Her er det utsikt over hele Ørsdalsvannet så det er virkelig verdt et besøk på veien!

På vei opp til Marsteinsfjellet.
Turen til Marsteinsfjellet er ikke merket, men lett å finne.

Loke nyter utsikten. Skodda henger tjukt over fjellet i horisonten.
Byhunden Loke er med på dagens tur, han er ikke vant med slike lange turer men nyter livet til det fulle. Her har jeg klart å fange han på et bilde, noe som var nesten umulig da det var så mange nye oppdagelser og spennende lukter på turen.

På Marsteinsfjellet. Ørsdalsvatnet i bakgrunnen.

Endelig et bilde av Loke. Marsteinsfjellet 557 moh.

Skodda kommer sigende innover fjellene og dekker mye av sikten.

Vel nede fra Marsteinsfjellet kommer vi til en gammel skog vi må gjennom før vi finner gården.
Høydekurvene på kartet ligger tett her, så det er veldig bratt. Vi følger merkingen som holder litt skrått hele stien, da det er for bratt å gå rett ned.

Idyll.
Det er tredje gang jeg besøker gården Dyrskog, hver gang må jeg ha et bildet av dette gamle stilige treet.
Mosen gjør det godt å mykt å sitte på, her er det virkelig mulig å drømme seg bort. Men det har vi dessverre ikke tid til i dag.
Dyrskog 130 moh.
Dyrskog ligger nå forlatt, og er bare minner om en tid få kan forestille seg. Det ligger mye slit og hardt arbeid fra tiden denne gården var i drift. Det er uvisst når de første folka slo seg ned her, men gården skal ha vert i samme slekt fra 1630 tallet til i dag. Gården ble fraflytta i mai 1975. Peder og Tora Dyrskog som var de siste til å drifte gården bodde her hver sommer frem til år 2000.

En gammel kjerreveg ned til gården.

Nede ved brygga.
Før vi skal fylle på med mat og ny energi tar vi turen ned til brygga. Det er bratt fra huset som ligger ca 80 meter over vannet ned til brygga.

En gammel traktor, denne har nok vert til god hjelp for å frakte høy fra gården til brygga.



Gården er på ca 7000 mål ( 18 mål dyrka jord ).


Klar for mat.

Fjellvann er på sitt beste rett før fryse punkt.
Stigninga opp fjellet fra gården er knall hard. Det river i lår og legger og hjerte kjennes ut som det vil hoppe ut av brystet. Vi tar oss god tid og stopper for å få igjen pusten flere ganger.


Når vi endelig kommer til toppen går resten av turen som en lek, de små toppene vi nå skal over er ingenting i forhold til den bratte starten! Vi føler "nesten"  for å jogge resten av turen hjem.

Skumringstid.

Igjen har vi hatt en flott tur. Det var minus 7 grader og snø når vi starta turen. Når vi nå kommer ned igjen har mesteparten av snøen smeltet og gradestokken har gått over på pluss igjen.

Turen er merket fra Berland til Dyrskog. Vi brukte 7 timer tur / retur. ( Mye tid på fotografering )
Lengde målt med gps er 15,3 km tur / retur. En krevende tur så anbefaler ikke folk og gå om de ikke er i fysisk god form.

Takk for turen Kjell Arild og Loke.

6 kommentarer: