Sider

25. sep. 2018

Fra Øvre Pasvil til Inari (Finland)




23/02 - 07/03-2018
Min første tur med pulk og ski går gjennom Finsk natur. Turen skulle ta ca en mnd, men grunnet mye snø og lite fremdrift nådde vi aldri det egentlige målet.
Det ble likevel et eventyr i flott finsk vinterlandskap jeg ellers bare kunne drømme om å oppleve.










Ikke alle turer går som planlagt, denne er absolutt en av de som ikke gjorde det. 
Turen fikk en kald start med sine -25 grader, enda kaldere ble det ettersom solen forsvant. 
Vi spente på oss pulkene og startet eventyret ved solnedgang.
Første natten valgte vi å sove i køye, fristet liksom ikke helt med telt i -34 grader. 


Endelig på veg.
Første del av turen startet på scooterveg, her hadde vi ingen anelse om hva som ventet oss. 
Dette så jo lekende lett ut.
                                                 
Holmekoia. Første overnatting.
Vi var glade da vi endelig kom frem til koia, det hadde bikket - 30 grader. Nå så vi frem til kos foran peisen og litt varme i kroppen. 
Det gikk ikke helt etter planen, ødelagt ovn og våt ved. Her ble det lite kos og varme.

Dagen etter bar det ut i villmarka, ingen scooterspor som viser oss veg lenger. 
Det ble en brå overgang ut i den løse sukkersnøen. Vi startet dagens tur med pulkvelt i den minste bakken som var å finne. Det viste seg å være vanskelig å komme seg opp igjen etter en slik velt.
Stavene var til liten hjelp, da de forsvant helt ned i snøen. 
Vi gikk med sukkersnø til knærne og brukte nesten to timer på å forsere 500m. 
En svett start. 

Første møte med reinsdyr, dette er utsikt fra Ellenkoia. Overnatting nr 2.

Er det mulig? Endelig scooterspor.

Siste soloppgang i Øvre Pasvik.

Nyter soloppgangen med Amundsen.

Grensegjerde mellom Norge og Finland. ( Tatt fra Finsk side )

Finland her kommer vi.
Selv om ikke alt går etter planen koser vi oss på tur, vi ligger langt etter skjema når vi krysser over på finsk side.

Look at me, i'm a star.
I flere dager gikk vi uten å se annet en våre egne spor. Ikke et eneste dyrespor i snøen.


Kan du se for deg denne utsikten hver dag? Livet på tur er magisk.

Pulkspor.

Tid for kakao.

Denne utsikten var god belønning etter en lang dag foran pulken.

Slik går dagene.





Været på turen kunne vi sjelden klage over. Det var kaldt, sol og vindstille.
Dagen vi startet krysningen over Finlands tredje største innsjø Enaren, gikk vi rett inn i en kraftig snøstorm.  Etter å ha kavet oss frem i nærmere 10km uten sikt, innså vi at det smarteste var å få opp teltet og vente stormen ut. Det lå en liten øy på innsjøen hvor vi kunne søke ly på mellom trærne.

Dagene på isen kunne bli lange, bare hvitt så langt vi kunne se.

Her er jeg :)



AUTIOTUPA = Villmarkshytte.

Storfint besøk utenfor koia.
Etter tre netter i telt og åtte netter i koier, gjennom Finske skoger, over myrer, vann og tilslutt innsjøen Enaren, ankommer vi Inari. Inari er en småby i Finnland som lever av turister.
Her bestilte vi hotell og en bedre middag. Etter 12 dager på tur i tempraturer fra -34 til -4 var det himmelsk å få seg en god varm dusj. 
Dette blir siste stoppested på turen, vi ligger farlig langt bak skjema og har ikke sjans å nå det egentlige målet.
Det var ingen enkel avgjørelse og reise hjem, vi innså at målet ikke var innenfor rekkevidde denne turen.

Før vi satte kursen hjem, avslutta vi med en topptur i Inari. Dette ble den flotteste på hele turen.

ENJOY..


Topptur til Otsamo 






The End

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar