Skarvheimen og Aurlandsdalen!

En av Norges mest populære turmål.
Turen starta ved Geiterygghytta og etter 2 dagers vandring endte vi opp i Vassbygdi. En ganske krevende men flott tur.
Turen fra Geiteryggen til Vassbygdi er ca 40 km lang.
Det er mye kulturminne, historie og oppleve på denne turen.









Etter 8 strake timer bak rattet kunne jeg kjenne begynnende blemmer i hendene. Regnet hadde styrta ned siste timen og det såg ikke særlig lovende ut for teltplanene våre. Vi parkerte bilen ved geiteryggtunnelen, her var en stor og god parkeringsplass. Vi kom sent frem, ringte Geiteryggturisthytte for å høre om tilgjenngelighet og fremkomst i mørket. Mannen på det betjente hytta anbefalte oss å vente til neste dag, så vi fikk opp teltet i en fart før det ble mørkt.
Dagen etter våknet jeg til den behagelige lyden av sauebjeller. Noe stiv og støl siden jeg ikke fikk det nye oppblåsbare liggeunderlaget mitt til å virke. Synet som møtte meg bak teltduken fikk meg til å glemme det hele. Sol, vindstille og allerede over 20 grader. Klokka var 9 på morgenen.

Dag 1.

Grusvei helt inn til Geiterygghytta

Vi pakker teltet og setter kursen mot Geiterygghytta hvor vi har bestilt frokost. Magen vrenger seg etter mat, så sulten er jeg, men skal nok klare meg den lille timen inn til hytta.

Geiterygghytta

Endelig mat!

En meget bra frokost med mye å velge mellom. Den største gleden var allikevel et skikkelig glass iskald melk.

Geiteryggen turisthytte! Nr 12 i samlingen.

Hytta ligger i Skarvheimen, 1229 moh. Driftes av DNT Oslo og Omegn. Denne er betjent og har 78 sengeplasser.

Det finnes mange muligheter med denne hytta som utgangspunkt, enten om en ønsker dagstur til ny hytte eller en krevende topptur i nærheten.

Elver krysses.

Ligger enda litt snø i høyden.

Bra merking.

Steinbegdalen Turisthytte ( Privat )

Denne hytta er stengt og sauene på fjellet har overtatt tunet. Det er beregnet å bruke ca 3 timer inn til denne hytta, noe som stemmer ganske greit. Her kaster vi skoene, finner frem primusen og tar en velfortjent pause.

Turen starter igjen opp en veldig bratt bakke, svetten renner og det river i lårmusklene.

Turen videre til Østerbø Turisthytte er beregnet til 3.5 timer.

Dramatisk og vakker natur.

Et tips er å sende den tunge sekken mellom hyttene og ta med kun med det nødvendigste for dagen.Vi gikk med full oppakning da planen var å være på loffen et par uker.

Nydelig flora , vi vandra et par timer mellom disse flotte blomstene.

Østerbø Turisthytte. ( Privat )

Endelig ankom vi dagens mål, skyene henger tungt over oss. Så fort vi har kommet innenfor dørene åpner himmelen seg å slepper tunge store dråper over oss. Merkelig hvor fort været snur.

Hytten gir DNT rabatt på rom og mat. Vi får tildelt rom, dusj og tid å kvile en time før vi inntar en 3 retters middag. God mat og god service.

Dag 2.

Teipet og klar for ny etappe.

Føttene mine er fulle i blemmer, satser på litt polstring skal hjelpe. Vi bestemmer oss for å sende den ene sekken med det viktigste og sende den andre avgårde till Vassbygdi.
Bjørnar våknet med stiv rygg og klarer såvidt bevege seg, vi håper han skal gå det av seg. Jeg tar sekken.

Gammel fjell kirkegard som ligger bak Østerbø.

Bjørnar blir bare verre, men nå er det for seint å snu.

Fyr i Vetlahelvete

Ei stor jettegryte langs stien, må gå en liten avstikker på 10 min for å komme inn. Mange sagn kommer herfra, jeg kan ingen.

Storemuren.

Utrolig mange flotte fosser.

Sinjarheim

Mange velger å ta en rast på denne flotte fjellgården, den er restaurert og er en pryd for øye. 

Vi får ikke nyte denne som vi burde, Bjørnar har vondt for å sitte og føttene mine verker som de aldri før har gjort. Andre turgåere ser hvordan Bjørnar sliter og vil hjelpe med både smertestillende og isposer.
Jeg knipser noen bilder og vi får i oss litt mat før vi forsetter turen i håp om å komme frem i dag.

Fra Sinjarheim går stien bratt ned til Almen som er den nederste gården i Aurlandsdalen.

.

Enda en fin foss.

Ser du Almen gård?

 Bak den store steinen midt i bildet, ligger Almen gård godt beskyttet mot steinsprang og ras. Kanskje er det derfor den enda er så fint bevart?

Bjørnar har store problem med å gjennomføre turen.

Siste stykke av turen bort til bussholdeplassen går på asfalt. Her er en liten kiosk som selger det vi har lyst på og mer til. Nystekte vafler og kald cola var perfekt etter mange timers trasking. Mange andre er framme før oss, de fleste syntes turen var i overkant lang og slitsom. Vi tok bussen tilbake til Østerbø og jeg måtte avbestille kajakkene vi egentlig skulle fortsette turen i. Bjørnar minner mer om en 85 år gammel mann, derfor må turen avbrytes og Bjørnar må heim til kiropraktor.

Takk for "turen" Bjørnar.