Svartenut og Øyuvsbu-Setesdalsheiane

28/9-29/9-2013
Bilde viser hytta Svartenut. Turen opp er en  4,5 timers gåtur fra parkeringen ved Øyuvsbu. En liten perle i et høstfarga landskap.
På hjemturen gikk vi innom Øyuvsbu turisthytte som lå 15min fra parkeringen. Selv om føttene var slitne var det virkelig verdt det!







Turen starta ikke heilt optimalt da min gode turkompis Bjørnar klarte å forsover seg, dette medførte noe morgenstress for oss begge. Når vi omsider ankommer parkeringen sitter det en oppgitt mann ved siden av meg,  fjellskoene står igjen hjemme. Forsent å snu nå, kjøreturen tok 2 timer - turen går som planlagt, bare på hvite Adidas joggesko.

Bjørnar fant en tursko! Bar med seg i flere minutter i håp om å finne den andre, lost case. 

Det var lagt ut broer over de verste myrene.

Magisk landskap!

Første timen skinte solen og naturen viste seg fra sin beste side!

Vi gikk rundt de verste myrene der det var mulig.

Adidas joggeskoene var lite eller ingeting vanntette, Bjørnar tok i bruk det gode gamle "pose i skoene" trikset. Første timen av turen måtte vi gjennom mange myrer. Heldigvis for mine nye Viking jaktstøvler!

Noen plasser vil ikke sommeren gi heilt slipp.

Primusen er god å ha etter timer med trasking og kaffe er best nykokt!

For en utsikt.

Stifinneren!

Noen elver måtte krysses. Lite vann å mye fin stein gjorde dette til en lek.

Endelig er hytta i øyesyn men det tok veldig lang tid fra vi først såg hytta til vi nådde frem.

Brua var akkurat tatt inn for sesongen, flaks for oss.

Dette var synet som møtte meg når jeg våknet dagen etter, fantastiske høstfarger.

Bak hytta gikk stien videre til Bossbu turisthytte! ca 3 timer gåing.

Ble lite bestiging av fjelltopper, heldigvis finnes slike flotte steiner midt i ødemarka!

Hytte nr 14. Ganske fornøyd.

Svartenut ligger 975 moh og er ei selvbetjent hytte med 20 sengeplasser.
DNT sør drifter denne. Den står ulåst så her trengs ikke nøkkel. Dette er i følge besøksprotokollen ei
populær hytte som mange besøker året rundt.. Det ligger et flott hyttenett her oppe i Setesdalheiene, både for kortere turer og vandring i flere dager. Det er og mange flotte topper rundt å bestige om turen inn til hytta ikke er lang nok.
Vi delte hytta denne turen med 7 jegere, 4 dugnadsfolk fra turistforeningen og 4 andre turgåere. Trivelig!

Denne flotte fossen lå rett bak hytta, ser for meg bading i kulpen under fossen på sommeren. Med ei kald pils i handa!

Vakkert!

Utsikten ned mot Svartenut.

Naturkrefter. 

Eneste antydning til "liv" i fjellet.

Hva hadde vel fjellet vert uten Turistforeningen. Bra merket tur.

Vandreren.

Bratt stigning.

Tar en pust i bakken for å snu meg å nyte den flotte utsikten.

Fjellvann <3

Øyuvsbu.

Hytta er hundevennlig. Veldig positivt!

Koseplassen?

Da vi ankom hytta var det et par familier der allerede, de hadde vilt med unger(yay) Heldigvis var de på veg ut,  vi fikk virkelig fred å ro til å slappe av og lage herlig lunsj. Egg og bacon servert på knekkebrød,  kaffe og sjokolade til dessert. Et fantastisk måltid.

Hytte 15 i samlingen.

Øyuvsbu ligger 933 moh. Hytta er selvbetjent og ulåst. Denne ligger bare en kvarters gange fra parkeringen.
Ligger idyllisk til, her bør en prioritere å ta turen om en liker hyttevandring.
Det er 34 sengeplasser på hytta, denne er ofte brukt av skoleklasser å familier pga den korte vegen. Men var eget rom forbeholdt vandrere.

Her er muligheter for ro i sjelen.

Tilbaketuren går mellom fjellene.

Snur meg en siste gang for å se på denne hytta som ligger så idyllisk til.

Pludseleleg var parkeringen der og turen er slutt.

Glad og fornøyd etter to herlige dager i fjellet. Særlig da det var noen uker siden sist langtur!
Vi traff mange jegere på fjellet, rypejakt var det store. Synd at vegen over suleskaret stenger til vinters, det betyr jeg ikke kan komme igjen til dette flotte området før neste år.
Turen til Svartenut brukte vi ca 4t og 45min så litt lengre en ut.no har beregnet. Turen er middels krevende.
På turen til Øyuvsbu var det tørr fin sti, dette var en kort og enkel tur som passer for alle.

Takk for turen Bjørnar.