Tomannsbu turistforeningshytte i Ryfylkeheiane

16/2-17/2-2013
Dette er ei selvbetjent hytte i Sirdal, denne står åpen hele året. Her trengs ikke DNT nøkkel.
Vi valgte å ta denne turen på vinterstid på ski. Kan godt sies at ting ikke gikk som planlagt.











Jeg var i den heldige situasjon å få et par med ski til jul. Hva skal jeg bruke disse til?? Tanken falt fort på turisthyttene i Sirdal, dette var jo en ypperlig anledning til å fortsette hyttejakten vinterstid. Kort tid etter satt jeg på telefonen med mitt søskenbarn Bjørnar, som syntes dette var en strålende ide. Vi er ikke så fjellvante på vinterstid og valgte derfor å vente til DNT hadde kvista løypene i området.

Bjørnar på vei opp første og tyngste bakke. Parkeringen kan skimtes i bakgrunnen.

Den andre helga i februar satte vi kursen mot Tomannsbu. Bjørnar var så heldig å ha fått et par nye fjellski som stefaren hadde vunnet på basar. Uten sko, så det måtte Bjørnar ut å handle før avreise. Det han ikke viste var at fjellski har bredere binding en vanlige langrenn, de skoene han kjøpte passet ikke til skiene...
Første problem løst relativt fort. Bjørnar fikk låne mine nye smørefrie langrennsski, mens jeg selv fikk gå på truger.

Bjørnar sliter veldig opp bakken.

Bjørnar har ikke hatt ski på bena siden han var i militæret, da han uheldigvis kjørte ned en av offiserene. Han skulle aldri sette ski frivillig på beina igjen. Heldigvis glemmer vi litt med årene, nå er han mer en entusiastisk på å prøve igjen.

Naturtalent

Det var ikke rare sikten når vi kom opp på fjellet, vi var litt i tvil om vi skulle snu. Eneste synlige langs stien var kvistene til DNT.

Et fall.

To fall

Heldigvis har han det gode humøret.

Uten sikt

Siden skiferdighetene ikke var på topp og vi ikke ante hvor lange bakkene var, ble skiene tatt under armen.

Fire timer senere. Gleden var stor når vi endelig kunne skimte hytta. 

Turisthytte nummer 5 i samlingen

Tomannsbu turisthytte!

.

Det var uvær om natten, så når vi skulle hjem så kvistene slik ut. 

Sikten var litt bedre hjemover.

Vi tok oss tid å slå snøen av kvistene så det var lettere for andre å finne frem. Det gikk bare 3 timer hjem. Sikten var mye bedre og Bjørnar klarte holde seg på føttene!
Jeg har enda ikke fått prøvd skiene mine og Taumevatn ble anbefalt av et ungt par på hytta. De mente dette var en enklere tur for nybegynnere som oss.